skjenne

From Wiktionary, the free dictionary
Jump to navigation Jump to search

Norwegian Nynorsk

[edit]

Etymology

[edit]

From Middle Low German schenden, from Proto-West Germanic *skandijan.

Pronunciation

[edit]

Verb

[edit]

skjenne (present tense skjenner, past tense skjende or skjente, supine skjent, past participle skjend or skjent, present participle skjennande, imperative skjenn)

  1. to scold
    å skjenne på ungane sine
    to scold one's kids

References

[edit]